Skandale rundt Salzburgfestivalen: kulturkollisjon eller høykultur?

Skandale rundt Salzburgfestivalen: kulturkollisjon eller høykultur?

Salzburgfestivalen har blitt kritisert – ikke bare på grunn av det kunstneriske innholdet, men også på grunn av tvistene som nylig har funnet sted bak kulissene. Som Die Presse rapporterer, har den kultiverte tilnærmingen som festivalen ønsker å feire falt i tvilsomt farvann. Den offentlige og private diskusjonskulturen føles synkende, og innsatsen for å oppmuntre til respektfull utveksling synes ikke lenger å eksistere i vanlig form.

Et godt eksempel på dette problemet er oppsigelsen av festivalens tidligere fungerende direktør. Deres ulovlige deltidsansettelser førte til et skarpt brudd, og deres negative kommentarer om kunstneriske beslutninger kastet skygger på deres interaksjoner med hverandre. Dette fremhever den eksplosive situasjonen som Salzburgfestivalen befinner seg i – et sted som alltid har vært kjent for voldelige tvister.

Regissøren og utfordringene

Markus Hinterhäuser, som har ledet festivalens formuer som direktør siden oktober 2016, står i økende grad overfor utfordringene institusjonen står overfor. Selv om kontrakten hans er forlenget til september 2031, er det tegn til mulig omveltning. Hinterhäuser, som er født i La Spezia og har hatt en variert karriere som pianist og musikkteaterprodusent, ble av noen fordømt som psykisk syk – en uakseptabel anklage som ikke sto uimotsagt. Politikere og media uttrykker bekymring for dagens situasjon.

Mange ser en vingling i den kunstneriske kvaliteten – Marina Davydovas programmering vurderes å være upassende for festivalens omdømme. I stedet uttrykkes et behov for innovative og tidsriktige perspektiver som går utover tradisjonelle strukturer. Fokuset på mangfold og representasjon, som kreves på mange områder, er fortsatt en stor uavklart sak på festivalen.

Kvinnespørsmålet og «hvermanns»-fortellingen

Problemet med mangel på mangfold og fortsatt fravær av kvinner i kunstneriske stillinger understrekes av eksperter som Pia Janke. Fokus for det første Festival Academy, som gjennomføres i samarbeid med et tverruniversitetsforskningsnettverk, er å utvikle perspektiver for fornyelse. Dette akademiet har som mål å gi en kritisk diskurs om den grunnleggende myten om festivalen og dens historie, som er dominert av mannlige personligheter.

Festivalakademiet må også ta et kritisk blikk på stykket «Everyman». Det blir sett på som et forbilledlig eksempel på reproduksjon av patriarkalske strukturer og et utdatert kvinnebilde, som møter motstand av mange. Påstanden om å være et «fredsprosjekt» stilles spørsmålstegn ved, og det er viktig å vitenskapelig bearbeide sin egen historie, som inneholder dype brudd – en nødvendighet som, ifølge Janke, ikke lenger kan ignoreres.

Salzburgfestivalen, som er over 100 år gammel, står overfor utfordringen med å gjenoppfinne seg selv og samtidig leve opp til sine høye kulturelle standarder. Regissøren Markus Hinterhäuser, som allerede har mottatt flere priser for sin kunstneriske ledelse, må posisjonere seg i dette spenningsområdet. Han ble blant annet hedret med Trophée Radio Classique i Paris i februar 2024 og mottok æresmedaljen fra delstaten Salzburg.

Fremtiden til Salzburg-festivalen er derfor fortsatt usikker. Det buldrer i kultursektoren, og spørsmålet om hvor mye kultur Salzburg egentlig tåler blir diskutert stadig høyere. Det gjenstår å se om festivalen klarer å snu ting og møte dagens utfordringer.